Vi skal bruke KI – men vi skal bruke det klokt

KI er blitt en del av arbeidshverdagen

Kunstig intelligens er ikke lenger noe som bare diskuteres på konferanser og i strategidokumenter. For mange ansatte er teknologien allerede blitt et praktisk arbeidsverktøy.

Før sommeren hadde rundt 5 000 personer fra Innlandet gjennomført grunnkurset i kunstig intelligens. I etterkant sendte vi ut en evaluering og fikk inn 452 svar. Blant respondentene bruker 133 KI daglig og 142 flere ganger i uken. Ytterligere 82 bruker KI omtrent ukentlig.

Resultatene gir et interessant innblikk i erfaringene til dem som valgte å svare på undersøkelsen. Samtidig er det viktig å understreke at funnene ikke uten videre kan generaliseres til alle kursdeltakerne eller alle ansatte i Innlandet.

Slik bruker ansatte KI i arbeidshverdagen

Svarene viser at KI brukes til langt mer enn å produsere ferdige tekster.

288 respondenter bruker KI til tekstbearbeiding, 199 til tekstskriving, 197 til å oppsummere dokumenter og 194 til idéutvikling. Samtidig oppgir 133 at de bruker KI til analyse og vurderinger.

Flere forteller også om konkrete gevinster. 251 opplever at KI gir dem flere ideer, 247 at de sparer tid, og 216 at de får bedre kvalitet på tekster. 187 sier at KI hjelper dem raskere i gang med arbeidsoppgaver, mens 156 oppgir at de lærer nye ting gjennom bruken.

En deltaker beskriver det slik:
“Dette sparer meg veldig mye tid sammenlignet med å knote selv, bruke Google og lese ulike forum.”

Nesten alle har fått med seg at KI kan ta feil

Stor bruk er imidlertid ikke et mål i seg selv. Når KI tas i bruk i kommunale tjenester, er det avgjørende å forstå teknologiens begrensninger.

På spørsmålet om hvilken påstand som best stemte med det deltakerne lærte på kurset, svarte 448 av 450 at KI-svar alltid bør kvalitetssikres av mennesker.

En deltaker uttrykker det slik:

"Det er meg som har ansvar for riktigheten av informasjonen, og KI er bare et nyttig verktøy."

Generativ KI lyver ikke i menneskelig forstand. Den har ingen intensjon om å villede. Men den kan presentere feil eller oppdiktet informasjon på en måte som virker både troverdig og overbevisende.

Som en av deltakerne formulerte det:

"Et svar kan høres svært overbevisende ut og samtidig være feil."

Personvern viser hvorfor grunnkompetanse er nødvendig

Respondentene fikk også spørsmål om hva de ville gjøre dersom de skulle bruke KI i en arbeidsoppgave som inneholder personopplysninger.

370 av 448 svarte at de ville fjernet eller anonymisert personopplysningene før bruk.

Det er et positivt resultat. Samtidig betyr det at ikke alle valgte det sikreste svaralternativet. Nettopp derfor er det ikke nok å gi ansatte tilgang til KI-verktøy og forvente at resten ordner seg selv.

Skal kommunene lykkes med ansvarlig bruk av KI, må ansatte ha grunnleggende kunnskap om personvern, informasjonssikkerhet, kvalitetssikring og teknologiens begrensninger.

Til syvende og sist handler dette om tillit. Innbyggerne må kunne stole på at kommunene både ivaretar informasjonen deres og leverer tjenester med høy kvalitet.

Kompetanse alene skaper ikke endring

Et annet interessant funn handler om hva som hindrer ansatte i å ta i bruk KI.

Når respondentene blir spurt om hvorfor de bruker KI lite eller ikke i det hele tatt, peker 99 på manglende tid til å øve. Det er den vanligste barrieren blant de forhåndsdefinerte svaralternativene. Samtidig svarer 19 at lederen ikke oppmuntrer til bruk.

Tallene dokumenterer ikke at ledere generelt er negative til KI. De peker derimot på noe annet: Kompetanse utvikles ikke automatisk selv om ansatte får tilgang til verktøy og kurs. Det må også finnes tid og rom til å prøve dem ut i praksis.

Opplæring alene skaper sjelden varig endring dersom medarbeideren kommer tilbake til en full kalender og de samme arbeidsprosessene som før.

Her har lederne en nøkkelrolle. Det holder ikke å oppfordre medarbeidere til å ta et kurs. Ledere må selv forstå mulighetene og begrensningene ved teknologien, skape arenaer for læring og være tydelige på kravene til kvalitet, personvern og informasjonssikkerhet.

Ledere bør:

• sette av tid til utprøving og læring i arbeidshverdagen
• etterspørre hvor KI kan skape verdi i eksisterende arbeidsprosesser
• løfte fram og dele gode eksempler i organisasjonen
• være tydelige på kravene til kvalitetssikring, personvern og informasjonssikkerhet

«Det mest interessante er ikke hvor mange som bruker KI, men hvordan vi legger til rette for god bruk. Som ledere må vi både være nysgjerrige selv og gi medarbeiderne tid til å lære. Samtidig må vi være tydelige på kvalitet, personvern og ansvar. Målet er ikke mest mulig KI, men at vi bruker teknologien klokt der den gir verdi», sier Rune Halle påtroppende leder for KI-faggruppa.

Kurs er starten – ikke slutten

De åpne kommentarene i evalueringen gir også et godt bilde av hva deltakerne ønsker seg videre.

Mange etterspør praktiske og jobbnære eksempler, mer kunnskap om agenter og automatisering, Copilot og videre trening i hvordan man gir gode instrukser til KI.

En deltaker beskriver behovet slik:

"Se eksempler fra daglig saksbehandling. Hvordan bruker mine kollegaer KI, og hva lykkes de med?"

Det er et viktig signal. Neste fase bør derfor ikke bare handle om mer teori. Vi må gjøre det lettere å lære av hverandre og vise hvordan KI kan brukes i konkrete arbeidsoppgaver.

Samtidig er ikke alle på samme sted. Noen ønsker å gå videre med mer avansert bruk, mens andre etterspør repetisjon, mer øving og hjelp til å komme skikkelig i gang. Det taler for en trinnvis tilnærming: Først en trygg grunnkompetanse, deretter mer fag- og oppgavespesifikk læring.

KI sparer ikke nødvendigvis tid for alle

Det er også grunn til å nyansere gevinstbildet.

På spørsmål om hvor mye tid KI sparer i løpet av en vanlig arbeidsuke, anslår 91 respondenter 30 til 60 minutter, 76 anslår én til to timer, mens 63 mener de sparer mer enn to timer.

Samtidig svarer 85 at de ikke vet, og 29 opplever ingen tidsbesparelse.

Tallene er deltakernes egne anslag og ikke en måling av faktisk produktivitetsgevinst. Likevel viser de at mange opplever en positiv effekt, samtidig som gevinsten varierer betydelig mellom ulike arbeidsoppgaver og roller.

Fritekstsvarene nyanserer også bildet. Noen opplever kurset som for grunnleggende. Noen stiller spørsmål ved hvor store tidsgevinstene faktisk er. Andre peker på at økt KI-bruk etter kurset ikke nødvendigvis skyldes kurset alene. Dette er verdifulle refleksjoner.

KI vil neppe gi den samme verdien i alle roller og arbeidsoppgaver. Lite målrettet bruk kan dessuten koste mer tid enn den sparer. Derfor bør målet ikke være mest mulig KI-bruk, men riktig og trygg bruk der teknologien faktisk tilfører verdi.

Vi trenger både nysgjerrighet og ansvar

Evalueringen tegner et mer interessant bilde enn bare at ansatte har deltatt på et KI-kurs.

Mange av dem som svarte, bruker allerede teknologien aktivt i arbeidshverdagen. De beskriver konkrete gevinster, og nesten alle har fått med seg betydningen av menneskelig kvalitetssikring.

Samtidig viser både tallene og kommentarene hvorfor arbeidet ikke kan stoppe ved grunnkurset. Ansatte trenger kunnskap om hva de kan og ikke kan gjøre, anledning til å øve og muligheter til å lære av hverandre. De trenger også ledere som er nysgjerrige på teknologien, tar den i bruk og skaper rom for ansvarlig utprøving.

Grunnopplæringen er derfor ikke målet. Den er inngangsbilletten.

Skal kommunene lykkes med KI, trenger vi ansatte som tør å utforske mulighetene og ledere som gjør det trygt å gjøre nettopp det. Spørsmålet er ikke lenger om teknologien skal tas i bruk, men hvordan den kan brukes på en måte som skaper verdi uten å svekke kvalitet, personvern eller innbyggernes tillit.

Copilot er brukt som støtte til å identifisere mønstre, strukturere funn og bearbeide teksten samt generere illustrasjonsbildet. Innholdet er kvalitetssikret av Digi Innlandet